Torsdag 22. oktober 2009 Ambassaderapport på avveie mottatt fra Johannes kl. 13.41
12. oktober:
Ankom Dar-es-Salaam klokka 21.45, Mikadi Beach, klokka 23.00 13. oktober:
Akklimatisering og en liten runde i byen for å møte kontaktpersoner til noen av konsertene.
14. oktober:
Logistikkprøve og tørrtrening på residensen til den svenske ambassadøren. Dette tok lengre tid enn nødvendig, og kunne fungert bedre dersom det innleide anlegget hadde vært i bedre stand. I tillegg var ikke scenen satt opp, så vi følte oss nokså overflødige i disse forberedelsene. Vi unnskyldte oss, og reiste inn i byen på en sightseeing istedetfor. Generalprøve på showet ble avholdt i restauranten på Mikadi beach, positiv respons fra gjester og innehavere.
15. oktober:
Pr. avtale ankom vi den svenske ambassadørresidensen klokka 14.00, og fant alt utstyr i god stand, samt scenen ferdig og klar for vårt innrykk. Opprigg og lydprøver tok sin tid, men vi var alle fornøyde når klokka var blitt 17.00. Vi fikk dusjet og tatt oss en matbit, før det var showtime klokka 18.25. Vi spilte i tre omganger, først et rolig sett, med hovedsaklig instrumentalmusikk. Dette varte i ca. 40 minutter. Deretter ble det holdt noen taler fra scenen, blandt annet den offisielle åpningstalen fra ambassadør Staffan Herrström. Her tok han også tid til å presentere oss, noe vi satte stor pris på. Etter introduksjonen spilte vi to av våre favorittsanger, før vi tok en ny pause, der gjestene ble gitt anledning til å mingle og prate litt forretninger. Til slutt gav vi en ny runde musikk, denne gang for dansing, noe flere benyttet sjansen til. Vi takket for oss rundt klokka 22.00, og vendte tilbake til South beach og Mikadi beach camp.
16. oktober:
Spillejobb på Alliance Francaise. Vi møtte opp klokka 15.00, og gjennomførte en lyprøve som hovedsaklig gikk ut på å balansere gitarsignaler og luke ut defekte kabler. Når dette var gjort, ble vi påspandert middag. Dette er det eneste stedet i Afrika vi har blitt servert bedervet mat to ganger, først på tirsdag under det første møtet med Didier Martin, og nå rett før spillejobb. Et av våre medlemmer ble veldig dårlig dagen etter, grunnet uspiselig kylling. På den annen side, gikk spillejobben over all forventning, med glade, dansende mennesker over hele takrestauranten Le
Palmier. Vi spilte to ganger 45 minutter, og var ferdig ca. 23.00. Det var også veldig hyggelig å møte Inger-Johanne Njau Gamlem fra den norske ambassaden ved dette arrangementet. Det er alltid fint å kunne feste et ansikt til et navn, særlig når mye av kommunikasjonen går via e-post.
17. oktober: Etter endel intern diskusjon angående tidspunktet for avreise til Bagamoyo denne dagen, ble vi til slutt enige om å dra forholdsvis tidlig, klokka 11.00. På denne måten kunne vi evt. benytte oss av de flotte bademulighetene denne byen skilter med, om det skulle bli aktuelt med en pause i arbeidet. Men, vi hadde undervurdert trafikken gjennom Dar-es-Salaam, og brukte nærmere fire timer på å komme fram. Vi ble mottatt av teatersjef Kjetil Haugbro og pianolærer Idar, som også bidro med sine lydtekniske kunnskaper. Etter en lang lydprøve, der det ble tydelig at utstyret til TaSUBa holdt et høyt kvalitetsnivå, var vi klare for å entre scenen like før klokka 22.00. Som på Alliance Francaise, spilte vi to ganger 45 minutter. Vi ble godt mottatt, og mot slutten av det siste settet, inviterte vi Idar til å spille med oss på et par sanger, noe han gladelig stilte opp på. Publikum fikk ordentlig dansefot mot slutten, og samtlige var ute på gulvet innen vi var ferdig. Tilbakemeldingene var strålende, og vi ble hjertelig invitert tilbake. Vi vendte nesen hjemover mot South beach like etter midnatt, og var framme ca. 02.30.
18. oktober: Frank Znort Quartet har i alle år vært et band med faste konserter på søndager. Selv om vi er på tur, må vi være denne tradisjonen tro. Vi sendte derfor ut en gruppe på rekognosering for å finne et egnet sted. Ønsket var å finne et sted der vi kunne spille for lokalbefolkningen, og gjerne den delen av dem som ikke har for vane eller råd til å gå på konsert. Like ved fergekaia på south beach-siden fant vi et sted der man møtes over en kopp te og et slag biljard. Vi rykket inn like etter solnedgang og rigget oss til i et hjørne. Spilte ca. 45 minutter for et overrasket men likevel entusiastisk publikum. Mot slutten av konserten, ble vi fortalt at nå var røverne på vei, noe vi egentlig ikke tok så fryktelig alvorlig. Det var inntil hotellansatte som hadde fulgt oss, fikk veldig dårlig tid med å pakke ned utstyret vårt. Da skjønte vi alvoret og kom oss avgårde. På denne konserten gjennomførte vi en idé vi har hatt ved tidligere turer i Afrika, nemlig å utstyre lokalbefolkningen, og da særlig barna, med reflekser. Gatebelysningen er som kjent ikke den beste i denne delen av verden, og en refleks er en billig sikkerhet for de mange som ferdes langs veiene etter mørkets frembrudd. Ved denne anledningen ga vi bort i overkant av 300 reflekser, som var donert av PostBanken. Vi håper at vi med dette kanskje har bidratt til å bedre trafikksikkerheten for noen få mennesker...
