Søndag 6. januar 2008
FZQ er på vei til Jamaica, via Gatwick ved London.
Og jaggu fikk de seg ikke en zøndags-spellejobb oppigata fra flyplassen:


Adrian fra pøbb'n sier:
Thanks for the impromtu jamming session at my pub on Sunday evening.
You guys are remarkable. Good luck in Jamaica and come back an see us at The Gatwick Arms in Horley ASAP and please give yourselves more time...
---
Og på Blå spiller Frank Znort’s Jamaican Absence All Star Orchestra
Hvem er det? Svaret finner du her...



Tirsdag 8. januar 2008
SMS fra Sef mottatt kl. 22:09
...kan melde utstyrskassa savnet på reisen, alt annet på plass og vi har kommet oss igjennom Dag 1 bemerkelsesverdig skadale løst. Spilte på Gatwick søndag... 10-12 tilskuere men storartet respons. Spesielt når Renate sang 2 drunk 2 fuck... Spilte i går også, her , gamle hits fra øya og har allerede markert oss i terrenget. Jamaica is ready 4 the FZQ.



Lørdag 12. januar 2008
Flaskepost med masse vedlegg mottatt kl. 22:52
Vi noterer oss at det er lørdag, og tid for en liten oppdatering om hvor i all verden vi befinner oss.

I skrivende stund sitter CD-gruppa under en palme med en Red Stripe i hånda og magan full av hummer.


Gradestokken kryper oppover mot 30°C nesten før morgenbadet er tatt og etter mye diskusjon frem og tilbake, har vi kommet fram til at vi kan ikke klage. Vi går rett på med den lange versjonen:

Frank Znort Quartet JamaicaTur 2008 Dag 1 til 5
Etter å ha takket og bukket til vårt overstrømmende publikum i Horley, bar det rett ut igata. Heldigvis kom taxi'n snart og vi slapp å henge i nattestengte gater. Idet vi gikk ut av bilen på flyplassen kom meldinga om at Big hadde glemt igjen kofferten sin på Gatwick Arms. Dermed ble det å hive seg på telefonen for å skaffe den. Jackpot. Den ankom sammen med tre stykk barbetjening som ville ha nachspiel. Da ble det “alkoholfritt” party på Caffé Nero på Gatwick. Arne og Johannes spilte OutRun til Arne begynte å grine, Claes og Stikkan spilte poker til de krangla høylydt i kaféen og Kula og Brage sov i det “stille” rommet.


Gata utenfor the Gatwick Arms.
Aldri har det vel blitt skrålet så mye på norsk i denne stakkars veistubben.

Mandag morgen opprant og hele FZQgänget hadde holdt ut. Vi la ut på den lange veien til Montego Bay, via tax-free-butikken og en stor frokost i avgangshallen.

Etter 10 timers flytur, PANG! treffer 30 graders bomullsluft oss midt i våre bleike, norske systemer. Det satt som en kule, og aldri har det smakt bedre med en Red Stripe enn akkurat da. Det var stappa fullt med hustlere, taxisjåfører og bleikfeite turister utenfor, og stresset var i ferd med å melde seg da sjåføren vår titta fram med plakaten: “Welcome Franks Snorts Quartet”. Vi tok plass i bussen hans, og så bar det i vei.


Stikkan og Smoky sitter trangt, men godt.

I ettermiddagsrushet ut av MoBay kjenner vi eimen fra Cockpit Countrys største ganja-plantasjer; dette blir en bra tur! Bussturen tar nærmere tre timer, derfor stopper vi i utkanten av Montego Bay for å plukke opp øl og vann. Dette er sjåførens hjemby, Mt. Carey, og vi blir tatt godt i mot. Willy mingler så fort at vi må anstrenge oss for å høre hans gode, gamle, gebrokkne norsk i mengden. Etter en god tur som gikk tvers over øya, ankommer vi Irie Rest Guesthouse. Gitarene ble henta fram og har ikke stått stille siden. Runar fikk hengt en cymbal i et tre, Willy henta fram Bob Marley-boka og den Jamaicanske Old-hits-katalogen ble behørig gjennomgått. Siden ble det litt uklart...


Pelican Bar ligger på et rev en kilometer uti havet og bygges opp igjen etter hver orkansesong.
Best lobster in tawn, man!

Dag 2 opprinner til lyden av Jørgen i baren (to døgn uten søvn) og lukten av nytrukket Blue Mountain-kaffe. De fleste av denne forsamlingen klarer å karre seg sammen ut på oppdagelsesreise nokså tidlig på dagen. Utrolig! Stjerne i margen! Etter å ha slitt ut et par guider og satt til livs et par kasser med Red Stripe, vendte de fleste tilbake med et godt sug i magan.



Vi har latt oss fortelle at det er sjømat som er tingen her. Og det skuffet ikke. Middag #1: Kingfish and turbot, med rice and beans og dampede grønnsaker. En solid firer! Resten av kvelden ble tilbragt i baren, med tilhørende spilling av Bob Marleys greatest, ispedd noe gammel mento. Kvalitetstid! Neste dag begynner nokså likt som forrige, til godlynt skråling i baren, som vanlig med Jørgen som toastmaster. Første lag med urbanister pekte nesen i retning Black River, vår nærmeste by.


Når man spiller domino, er det viktigste ikke å vinne, men å gjøre det med stil.
Det smelles i bordet, danses, skrikes og skråles.

Her var det både pub og butikk, og en rekke interessante ledetråder i retning innkjøp av skoleuniform til Brage, Claes og Zmoky. Middag #2: Kylling-fast-food i Black River. Maten var ikke noe å skryte av, men utsikten rett ut i det Karibiske hav -i bakgården!- gjorde det hele til en flott opplevelse. Fredag bega vi oss ut på “teambuilding” i båt. Det ble en stor dag for båtfolket og skalldyrentusiastene. noen av gutta er til og med begge deler, og fikk derfor så hatten passet.


GrønlandsBob hiver seg over Marleys favorittfrokost: Cornmeal porridge and toast.

Lørdag kveld blir det utflukt til RebelSalute-festivalen i Junction.
100.000 mennesker på alkoholfri reggae-festing. Vi gleder oss!





Torsdag 17. januar 2008
Feilsendt flypost fra Brage mottatt 05:34


Arne i solnedgang...



Fredag 18. januar 2008
Kryptert telex med faxvedlegg fra Johannes mottatt 17:16
Frank Znort Quartet JamaicaTur 2008 Dag 6 til 11

Da sitter vi under nok en palme og rabler ned noen hastige ord til dere, kära publiken. Dagen ligger foran oss med gig på Lover's Leap i kveld og Kingston i morgen.


Strandas beste håndverker slår ihjel noen minutter, bak fiskerpuben på stranda +
Smoky filosoferer og poserer mellom slagene...

Rebel Salute var en utrolig opplevelse; 100.000 gale reggaefans, det overgår nesten Blå.


Sefs gamle Jamaicakompis Natie tok den lange, strevsomme turen fra Kingston for å være med på Rebel Salute + Fra bandets storslagne opptreden på The Gatwick Arms

Tirsdag hadde vi gig på Rons hjørne. Det ble et populært arrangement, godt besøkt av alle folka i nabolaget.


Her er Runars hangout på hjørnet, stappfullt av unger og eldre – som hurtig ble døpt “pedo cornern”


Fra onsdagens konsert på Pedo cornern. Full rulle med masse naboer!

Onsdag tok vi fatt på nok en Teambuilding-øvelse i Black Rivers jungel, med mangrover, hegrer og krokodiller. Lyden av Arnes “It's so huge” og “Wow! That is really amazing”- utbrudd kan muligens benyttes til andre ting, ikke veit vi.


“Up the lazy river”, med kaptein Allan på Teambuilding, del 2

Torsdag var det filmkveld med visning av “Folkefor” på cornern. Nå går vi tom for batteri på laptopen, så ha det fint!



Søndagsgig m/middag på Fisherman's bar. Takk til søndagens eminente publik! Verdens beste!
Brage har funnet seg en krok på Fisherman's bar og spiller hårdt ut i bakgården.



Lørdag 26. januar 2008
Blågg-post fra Rebecca fra stranden på TreasureBeach.net, mottatt 07:49
On behalf of the Treasure Beach community we would like to thank The Frank Znort Quartet for treating us to so many nights of hearing their music.
They played at various bars and restaurants in the area and held several street concerts in Billy's Bay. Everyone who heard them enjoyed their music and contagious good vibes!
We wish them all the best in future endeavors and sure hope to see them back in TB again soon.